Translate

søndag 27. desember 2015

Årets siste bok.

Jammen ble julen grønn dette året. Ingen klager herfra, både kink i ryggen etter snømåking, og annet mas med snø er behendig unngått. Riktignok ble det et lite flatterende sprell på isen julekvelden, med tilhørende blått kne - men noe får en vel regne med. Ivrig smørning med Arnica-olje bidrar sterkt til at både blåfarge og smerte holder seg på godt akseptabelt nivå.

Årets siste måned har hatt preg av en del ekstra jobb, siden jeg har vært heldig og fått jobb på Brumunddal helsekost, i tillegg til jobb på Staples. Litt mindre tid til bokhygge og sofaslækkings - men åpner muligheten for litt mer i lønningsposen. Det er noe man godt kan like, både framtidige bokinnjøp og jeg.

Noen bøker har jeg regelrett gitt opp i desember. Både "Korrigeringer" av Jonathan Franzen, og "Enkekeiserinnen" av Jung Chang. Den første leste jeg omtrent en tredjedel av før jeg syntes det ble for mye kjas, unødvendige utbroderinger og slitsomt å lese. Altfor mye fokus på elende og tristesse til at dette ble noen god bok for meg. Jung Chang med sin "Ville svaner" hadde jeg et godt forhold til. "Enkekeiserinnen" ble litt for tung å sette seg inn i, og med annen gangs lånerunde hadde jeg forsåvidt tenkt å prøve. Men tid og leselyst glapp unna, så denne ble sørgelig nok bare liggende - og returnert til biblioteket med resten.

Som kompensasjon for kjedelige bøker, har jeg kost meg med å gjenlese de tre første bøkene av Sagaen om Belgarion av David Eddings (oversatt til norsk av Morten Hansen). Dette er trivelige og enkle bøker, som skapt for å roe ned hjernen enten før leggetid, eller som regelrett badelektyre. I tillegg har jeg hygget meg med stille stunder på helsekosten med å lese de første bøkene i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo (via nb.no). Alltid et kjærkomment møte med Isfolketslekten når det er mørkt og vinterkaldt ute.

En liten og ålreit bok var "Duften av parfyme" av Kathleen Tessaro. En liten opprulling på to tidsplan, som ble knyttet sammen i et testamente til den ukjente arving. Boka var hyggelig nok å lese, men jeg ble ikke spesielt opphengt i handlingen, og ikke hadde jeg noen skikkelig følelse for noen av karakterene heller. Den ble en slags merkverdig blanding mellom "Avalon" (M Zimmer-Bradley og "Parfymen" (P Süskind) - uten hverken overnaturlighet eller nifse mordere. Grei nok som underholdning, men heller ikke mer. Kanskje en svak firer på en terning, eventuelt karakter seks av ti.

Da koste jeg meg langt mer med "The land beyond all dreams" av Bryan Fields. Min andre Kindle-bok så langt. Og her er det action og tjo hei fra første side. Boka er nummer to i "The Dragonbound Chronicles" og er altså oppfølgeren til "Life with a fire-breathing girlfriend".  David og Rose er et umake par. Han er en nerd, hun er en drage i menneskeham. Dette fungerer faktisk umåtelig bra, men det finnes ting i våre parallelle dimensjoner som gjør livet surt både for folk og andre vesener. Verstingen i denne boka er en slask av en trollmann, som har plan om å ta over verden (som vanlig). Han heter Thain Ingrim, og behersker gammel egyptisk magi, og er ganske flink på å dra opp dauinger av jorda for å hjelpe seg med å danne en effektiv hær. Problemet er at Thain har overtatt et par verdener fra før og derfor har et raust lager av dauinger han kan påkalle. Naturligvis er hverken David eller Rose tapt bak en vogn, den hattekledde katten Thirteen (en ganske usedvanlig katt) er en uventet kompanjong, og David har også vært og tusket til seg tre måneders kampsporterfaring på et annet tidsplan. Rose, Roses mor Arwydd og Davids egen mor Gypsy får også litt mer betydning i denne historien. Selv det gamle hornet til den døde, folkehatende enhjørningen Smith viser seg å være viktigere enn man skulle tro, og ikke bare som tyggeleke for Thirteen...

Denne boka stortrivdes jeg med å lese, det er kvikt tempo og festlige referanser som gjør at jeg leser, smiler og koser meg. Nøler ikke med å anbefale den.

Det blir spennende å se hvilke bøker og leseopplevelser som venter meg i 2016. Bokbloggen og lesekammerset står klar for nye verbale sprell, og det blir hyggelig å finne ordene som skal lede vei for både meg og dere.