Slutten på 2018.

Et nytt leseår er jammen meg over. Og bloggen har ligget brakk. Ja, det er sannelig ikke greit å holde styr på et hverdagsliv, selv ikke et så bedagelig som mitt. Her kommer et kvikt sammendrag av året mitt i bøker.

For jammen meg har jeg lest i år. Litt av hvert, selv om de bøkene som virkelig har dratt opp snittet mitt på Goodreads har vært Pennyklubben-bøker. Du vet de gamle, gode. Naturligvis har jeg ikke disse selv lenger, noe som skyldes et grovt overtramp fra en kusines side (det tilgir jeg deg aldri for, G.E - bare så du vet det). Uansett går det an å lese dem på nasjonalbiblioteket sine sider, og det har jeg altså da gjort. Det ble en god del av dem i sommer. Hyggelig å lese på jobb i stille stunder.

Rett så trivelig å ha rotet i nostalgiske minner, som både Stallgjengen og Ashley + Wonder, og et par tre andre. Jeg gledet meg alltid til Penny-pakkene kom, da jeg var medlem - så det å lese opp igjen noen av bøkene var faktisk ganske hyggelig. Ikke spesielt tungleste, eller kompliserte - men morsomme, og underholdende var de sannelig.

En av gjengangerne dette året har visst vært Michael Crichton. Jeg har lest opp igjen både "Jura-parken", og "Den tapte verden" siden jeg virkelig digger dinobøkene hans. Men i stedet for å nøye med med dem, har jeg også lest "Dypkontakt" (greit spennende, men med en slutt som imploderte hele sullamitten i tidenes kjipeste antiklimaks), "Det store togrøveriet" (som jeg likte adskillig bedre, herlig oppbygging og faktamiks med i historien) og til slutt "Kongo" som jeg tok nå på senhøsten (relativt ålreit, men igjen med en litt sånn teit slutt). Det virker som bøkene til Crichton virkelig når inn til meg med sin sakte oppbygging, og stilige fakta - men at slutten ofte blir for kjapp, som om han går lei i sluttfasen og bare vil bli ferdig. Bra - men ikke bra nok.

Jeg har blitt kjent med noen nye forfattere dette året. Både Sarra Cannon, Debra Dunbar, H.L Burke, Leigh Bardugo, Maria V Snyder Kiersten White og Eirik Husby Sæther er folk jeg ikke har hatt nesa borti før. Sistnevnte skiller seg forsåvidt mest ut, siden det er sjelden jeg leser norske bøker nå heretter, og enda sjeldnere at jeg leser krim. Kombinasjonen av de to er derfor ikke ofte å spore i mitt bokutvalg. Men Husby Sæther imponerte meg med sin "Det vi skjuler", en hjerteskjærende og trist roman om hvor fort det er å havne på rus-kjøret, og hvor trist utgangen kan bli, og så mye raskere enn en selv tror. Deretter, fordi jeg likte skrivestilen hans, fortsatte jeg med "Lobotomisten" og deretter "Heksedoktoren" - riktignok med et ganske langt mellomrom. Dette var utrivelige bøker, men såpass bra skrevet at jeg rett og slett MÅTTE lese dem ferdig. Ekle som de var. Fysj. Jaggu er det mange sjuke folk der ute, og det verste er at de ikke bare finnes i bøker. En kan bli paranoid av mindre.

Heldigvis er det mye trøst i gode fantasybøker, og disse har det ikke skortet på i løpet av året heller. Sarra Cannon sin Shadowdemon-serie på Kindle overrasket meg. Ikke hadde jeg trodd jeg skulle like high-school-drama med demoner, liksom. Men jaggu kom den under huden på meg, og ble både spennende og stilig. Denne holder jeg fortsatt på med, for jeg sparer ut litt med Kindle-kjøpene. Samme gjelder Demonbound-bøkene til Debra Dunbar, og forsåvidt også et par av seriene til Eve Langlais. Shifter-husmor-porr, liksom. Men faktum er at de er både morsomme, dampende heite og livlige - jeg er hekta. På den gode måten altså.

Leigh Bardugo med sin russisk-inspirerte serie Shadow and Bone-trilogien ble jeg ganske så glad i og kunne gjerne tenkt meg å lese mer av. Denne lånte jeg på biblioteket, og vurderer sterkt å kjøpe meg. Ikke verst. Poison-bøkene av Snyder røska tak i meg på toget da jeg tok meg en Oslo-tur i sommer, og ble så kule at jeg leste dem kvikt og lett. Ble glad i hovedkarakteren Yelena, og har nå investert i seks bøker til fra universet rundt henne. Blir nok bra detta. Kiersten White sin trilogi om Lada Dracul innfridde ikke sånn veldig, ikke så verst - men ikke helt på topp heller. Den rørte meg mest på den siste sida, egentlig - når jeg skjønte at jeg ikke fikk lese mer om Lada. En historie om lidenskap og tro, men også om egoisme og utnyttelse, og svik.

Og når vi snakker om det siste der - forsåvidt hele setningen - sist leste bok, "En kvinnes besettelse" er vel nesten noe av det grimmeste jeg har lest i år. Den er nesten som "Tatt av vinden", men der Scarlett O'Hara burde hatt en ørefik eller fem, burde sannelig Beatrice Lacey hatt både juling og tukthus. En ting er å være lidenskapelig opptatt av familiens jord, men å tråkke grundig over lik for å få fingra sine i den er noe helt annet. Og for å kunne spinne et så til de grader mørkt og grusomt nett må det til et virkelig skamløst sinn. Den "gode" frøken Beatrice er rikelig utrustet i så måte, skjemmes jeg over å si. Det er så en ofte krymper seg innvendig over å lese hva hun bedriver, hvordan hun manipulerer og herjer, og regelrett hensynsløst ofrer andre for å komme seg opp og fram. Fytte helsike. Men den er bra skrevet - så jeg holder ut til den bitre slutt. For det er ingen annen måte det kommer til å ende for Beatrice for, og det begynner hun å innse selv også.

Noen skuffelser har det også vært på bokfronten dette året. Charlotte English sin serie om Llandry gledet meg veldig, men hennes Modern Magick-serie var ikke så bra. Litt for enkel og kjedelig konsept. H.G Wells sin bok "Den usynlige mann" (et av mine forsøk på å lese flere klassikere) var ubegripelig stusslig til å være omtalt som en spenningsbok.

Julie Osaka - Buddha på loftet
Adriana Lisboa - Snø fra Brasil
Yan Lianke - Landsbyens blod

Disse tre var årets kjipeste bøker, som jeg endte opp med å skumlese bare for å bli fort ferdig. Et forsøk på å prøve litt andre ting enn bare fantasy, denne gang altså uten særlig suksess. Drit kjedelige, kommer ikke til å anbefale dem videre. Sorg og tristesse fra ende til annen, og masse pjatt i mellom. Neh. Av engelske bøker jeg ikke likte ble "The changeling" av Vctor LaValle premiekandidaten. Absolutt ikke hva den virket som, kunne vært spenstig - men ble liksom bare - MEH. "On stranger tides" av Tim Powers er akkurat samme greia. Virka SÅ lovende, men - nei.

Det aller hyggeligste som skjedde i år, sånn bokmessig sett var jo at fantasygruppa vår på facebook ble nominert til Johannes H Bergs minnepris - og så vant vi den søren meg også. Kristin Granlien og jeg var i Oslo og koste oss på middag, og vi fikk hver vår minneplakett for vårt gode arbeid med gruppa. Veldig, veldig koselig. Senere var jeg med på Norcon i Oslo og tok i mot plaketten for Kristin, som ikke fikk vært der den helga. Norcon var ålreit, men med elendig oppmøte ble det liksom sånn passe. Uansett var det koselig å ta en Oslo-tur med Olav Bjørnbakken, og møte en av gruppens medlemmer (Jørn) som faktisk bor i Brumunddal. Nytt og trivelig vennskap.

Så nå står vi ved årets utgang, over 170 bøker er lest i år - og det sier jeg meg ganske fornøyd med. Ikke bråsikkert jeg topper det neste år, men kan hende det blir et godt leseår lell. Den som lever, og leser - får se.

B-R.