Ingen spurte om du ville ha sykdommen.
Ingen spurte oss heller.
Og om vi kunne, hadde vi gladelig båret den for deg.
Men du fikk den,
Den ble ditt kors å bære.
Det eneste vi kan er å hjelpe deg.
Små fingre, fulle av stikk.
En skulle tro du hadde puttet begge hendene i et vepsebol.
Men det har du ikke.
Hvert stikk er det mor og far som har gjort.
Det er stikk av kjærlighet.
Og hvert eneste stikk skjærer i hjertet.
Vi prøver å gjøre livet ditt så enkelt som mulig.
Så normalt som mulig.
Men enkelt blir det aldri.
Smerte og sorg lurer bak hver en sving.
Vi skjuler den bak smil og hverdag.
Men tårene følger oss bestandig.
Jeg skulle ønske søvnen bare var din egen.
En frihet, trygg og fredelig.
Men likevel må vi stikke dine små fingre.
Vi må presse i deg sukkertabletter
Eller lete oss fram i mørket
Etter din livsviktige medisin
Stol alltid på oss, du store lille helt
Vi passer på, vokter trofast ved din side
Du trenger ikke ta kampene alene
Vi er her.
Din livsglede gir oss nye krefter
Og ingen er så søt som du.
(Overstått 2 år med diabetes 1)
Mitt lille hjørne, hvor jeg sludrer uanfektet om livet i sin alminnelighet. Ofte en eller annen form for boksnakk, krydret med underfundige betraktninger om stort og smått. Logisk nok vektlegges fantasybøker, men det titter fram andre ting også, sånn innimellom. Jeg er absolutt ikke den som skriver så ofte, men plutselig tar skrivekløa bakholdsangrep på meg. Ønsker gjester på bloggen en fin dag, og håper jeg kan bidra til at du smiler litt ekstra. Velkommen inn på kammerset.
mandag 24. august 2015
søndag 23. august 2015
Nytt bekjentskap på bokfronten
Vrangvillig og skeptisk som man enn er, greide jeg å kjøpe meg en Kindle sånn i fjor sommer en gang. Deretter trengte jeg litt ekstra tid til å fundere over at jeg hadde fått et så moderne konsept inn i huset, og lot den derfor ligge og akklimatisere seg i bokhylla et års tid. Da ville angivelig ikke de andre bøkene bli misunnelig på den, og jeg ville ikke føle meg som Årets forræder (og bare plukke ny, fin ting og ikke bøkene som tålmodig har ventet på sin tur til å bli lest). Tro og Utro, ikke sant.
Har forsåvidt innsett fordelen av å ha en sånn Kindle, siden jeg hovedsaklig hanker inn bøker fra amazon åkkesom, leser absolutt mest fantasy og det er uten sidestykke mest å velge mellom i den genren på engelsk. Dessuten er det billigere enn papirbøker, og tar ikke så mye plass i overfylte bokhyller heller. Innebygd lys og fin å lese i mørket og greier. Til og med fin ute på verandaen, når sola skinner (ja, for det hender seg det også, en eller to ganger i løpet av en sommer).
Og så, i sommer dristet jeg meg altså svært forsiktig til å pakke opp denne rariteten. Og som det petimeteret jeg er, leste jeg bruksanvisningen fra første til siste side - jeg er et slikt merkelig kvinnemenneske. Men - da det var vel overstått, så la jeg den bort bittelitt til. Nå skulle det jo velges en bok man skulle "laste ned". Stor avgjørelse. Her trengtes nøye overveielser, og grundig forarbeid. Ikke velge noen bøker fra serier man har fra før, det skulle vel ta seg pent ut. Ikke velge noen bøker i serie i det hele tatt, siden man da angivelig ville måtte kjøpe MANGE - og det kunne bli dyrt. Ikke velge en bok kan muligens kunne mislike, for da ville man kaste bort penger og deretter mislike hele Kindle-konseptet (førsteinntrykk og sånn). Vanskelig, gitt.
Men, etter å ha vurdert grundig og lenge, ca en måneds tid - og etter å ha lest utdrag og lest på facebook, falt valget på en liten perle av en bok. Jeg må si meg godt fornøyd med avgjørelsen da jeg kjøpte "Life with a firebreathing girlfriend" av Bryan Fields.
Boka var såpass morsom at jeg koste meg med den, spennende nok til å holde meg fanget og hadde nok av gøyale referanser at jeg trivdes både med moderne tilsnitt og sedvanlige fantasy-kreaturer. Les drager, alver og enhjørning. David Fraser får plutselig en kjæreste. Dama heter Rose Drake og er en drage. Dette betyr at tilværelsen hans blir snudd fullstendig opp-ned, men ikke nødvendigvis til det verre. Det viser seg at å ha en dragekjæreste er bent fram nyttig, når både triste og skumle ting skjer i Davids omgangskrets. Til og med når styret i borettslaget henger seg opp i bagateller som at en lettkledd (...) modellpen dame soler seg på taket, da er det godt å ha med seg moralsk støtte både fra dragen, dragens mor - og gjerne fra alveverdenen også.
Rett og slett en særdeles positiv overraskelse, og jeg er svært glad for at det finnes flere bøker om Rose og David. Neste bok heter "Land beyond all dreams" - og nå er det snart så dén skal kjøpes også. Jeg skal bare lese noen flere papirbøker først, så de ikke tror jeg har sviktet dem fullstendig.
For det må en aldri gjøre. Kindle kan aldri erstatte selve gode følelsen av papirbøker, lukta av ny (evt gammel) bok, sideknitringen og selve kosen av å ha en god og tung bok i fanget. Men praktisk er den, det skal den ha.
Rose Drake - jeg digger deg. Drager er kule, og bøker om dem likeså.
Har forsåvidt innsett fordelen av å ha en sånn Kindle, siden jeg hovedsaklig hanker inn bøker fra amazon åkkesom, leser absolutt mest fantasy og det er uten sidestykke mest å velge mellom i den genren på engelsk. Dessuten er det billigere enn papirbøker, og tar ikke så mye plass i overfylte bokhyller heller. Innebygd lys og fin å lese i mørket og greier. Til og med fin ute på verandaen, når sola skinner (ja, for det hender seg det også, en eller to ganger i løpet av en sommer).
Og så, i sommer dristet jeg meg altså svært forsiktig til å pakke opp denne rariteten. Og som det petimeteret jeg er, leste jeg bruksanvisningen fra første til siste side - jeg er et slikt merkelig kvinnemenneske. Men - da det var vel overstått, så la jeg den bort bittelitt til. Nå skulle det jo velges en bok man skulle "laste ned". Stor avgjørelse. Her trengtes nøye overveielser, og grundig forarbeid. Ikke velge noen bøker fra serier man har fra før, det skulle vel ta seg pent ut. Ikke velge noen bøker i serie i det hele tatt, siden man da angivelig ville måtte kjøpe MANGE - og det kunne bli dyrt. Ikke velge en bok kan muligens kunne mislike, for da ville man kaste bort penger og deretter mislike hele Kindle-konseptet (førsteinntrykk og sånn). Vanskelig, gitt.
Men, etter å ha vurdert grundig og lenge, ca en måneds tid - og etter å ha lest utdrag og lest på facebook, falt valget på en liten perle av en bok. Jeg må si meg godt fornøyd med avgjørelsen da jeg kjøpte "Life with a firebreathing girlfriend" av Bryan Fields.
Boka var såpass morsom at jeg koste meg med den, spennende nok til å holde meg fanget og hadde nok av gøyale referanser at jeg trivdes både med moderne tilsnitt og sedvanlige fantasy-kreaturer. Les drager, alver og enhjørning. David Fraser får plutselig en kjæreste. Dama heter Rose Drake og er en drage. Dette betyr at tilværelsen hans blir snudd fullstendig opp-ned, men ikke nødvendigvis til det verre. Det viser seg at å ha en dragekjæreste er bent fram nyttig, når både triste og skumle ting skjer i Davids omgangskrets. Til og med når styret i borettslaget henger seg opp i bagateller som at en lettkledd (...) modellpen dame soler seg på taket, da er det godt å ha med seg moralsk støtte både fra dragen, dragens mor - og gjerne fra alveverdenen også.
Rett og slett en særdeles positiv overraskelse, og jeg er svært glad for at det finnes flere bøker om Rose og David. Neste bok heter "Land beyond all dreams" - og nå er det snart så dén skal kjøpes også. Jeg skal bare lese noen flere papirbøker først, så de ikke tror jeg har sviktet dem fullstendig.
For det må en aldri gjøre. Kindle kan aldri erstatte selve gode følelsen av papirbøker, lukta av ny (evt gammel) bok, sideknitringen og selve kosen av å ha en god og tung bok i fanget. Men praktisk er den, det skal den ha.
Rose Drake - jeg digger deg. Drager er kule, og bøker om dem likeså.
Plutselig tilbake
Høsten er her, og det er jammen jeg også. Har latt denne bloggen seile litt sin egen sjø - men nå får vi vel ta roret på skuta igjen, og se hva vi får til utover høsten.
Det borger seg til med mørkere kvelder, og det lover godt for lesing. Samt at ett av husets rom har blitt ledig og vil heretter fungere (forhåpentligvis) som lesekrok og avslappingsrom for den moderlige lesehest. Har allerede flyttet inn noen av mine fine bøker, og etter at jeg gjorde to store raid i sommer - det ene var å rydde i bokhyller og ta ut ting som kan omplasseres, og det andre var å gå bananas på bruktboka i Hamar som ble nedlagt i juni.
Sommeren har hovedsaklig bestått av jobb, og gitt lite tid til lesing - men med høst og mann og barn trygt tilbake i skole/barnehage - kan vi øyne noen ledige timer hist og her i bøkenes verden igjen. Har sågar endelig blitt ferdig med Outlander-serien, dvs så langt den har kommet hittil. Har jobbet meg gjennom den siden forsommeren en gang, ettersom jeg kjøpte bok nummer åtte - og dermed måtte lese meg opp igjen for å ikke miste tråden fullstendig. Dessuten var det ingen dum idè å komme på nett med Claire og Jamie igjen heller. Har i vinter kost meg med serien på Viaplay, og må langt nedi krukka med tålmodighetskrem for å holde ut ventetida på neste sesong.
Kjente jeg nesten ble litt skuffet over nok en gang å havne i vakuumshelvetet siden Gabaldon ikke ble ferdig med serien i bok 8 "Written in my own hearts blood" heller, men etterlot enda flere løse tråder, som jeg må vente og vente på før jeg finner ut resten. Hyggelig at det blir mer å lese, men nå var jeg klar for en lykkelig slutt jeg. Pluss at denne gangen ble det litt mye rot med tidshoppingen, og som vanlig mange sider jeg rett og slett hoppet over. For mye snakk om John Grey og hans historikk, og om andre folk jeg hadde langt mindre interesse av å lese om.
Etter å ha gjort unna Outlander-kjøret har jeg nå gått over til Lloyd Alexander sitt verk "The Chronicles of Prydain". Dette er en klassiker innenfor fantasy for barn-genren, og kom ut første gang i 1964. Første bok av fem var egentlig ganske kjedelig. Det kan naturligvis skyldes at jeg er helt feil publikum for bøkene, de er nok mer ment for barn i 8 - 12 års alder, og de vil angivelig ha adskillig mer glede av bøkene også. Historien er simpel, i ordets beste mening - rett fram, lite komplisert og med veldig utpregede karakterer. For meg ble det for enkelt, og rett og slett for stusslig.
Hittil har jeg også lest både bok to og er halvveis i bok tre, og det tar seg marginalt opp - men jeg kan fremddeles ikke si at det er hverken fengende eller karakterer jeg liker spesielt godt. Tvert i mot er det en del av dem som bare irriterer meg, og det er ikke bra i en god bokserie. Inntil videre tror jeg at jeg nøyer meg med 5/10 eller deromkring. Tiden får vise om dette blir bedre, men jeg tror dessverre ikke at jeg hverken vil anbefale denne til lesere over 13 år, og kommer ikke til å lese den opp igjen så mange ganger heller.
Ja - det var altså en liten recap av sommerens evnementer, bokmessig sett. Så får jeg ta meg i nakkeskinnet og komme innom og skrible litt oftere - det er da vel tross alt det bloggen er ment for.
Over og ut for nå.
Det borger seg til med mørkere kvelder, og det lover godt for lesing. Samt at ett av husets rom har blitt ledig og vil heretter fungere (forhåpentligvis) som lesekrok og avslappingsrom for den moderlige lesehest. Har allerede flyttet inn noen av mine fine bøker, og etter at jeg gjorde to store raid i sommer - det ene var å rydde i bokhyller og ta ut ting som kan omplasseres, og det andre var å gå bananas på bruktboka i Hamar som ble nedlagt i juni.
Sommeren har hovedsaklig bestått av jobb, og gitt lite tid til lesing - men med høst og mann og barn trygt tilbake i skole/barnehage - kan vi øyne noen ledige timer hist og her i bøkenes verden igjen. Har sågar endelig blitt ferdig med Outlander-serien, dvs så langt den har kommet hittil. Har jobbet meg gjennom den siden forsommeren en gang, ettersom jeg kjøpte bok nummer åtte - og dermed måtte lese meg opp igjen for å ikke miste tråden fullstendig. Dessuten var det ingen dum idè å komme på nett med Claire og Jamie igjen heller. Har i vinter kost meg med serien på Viaplay, og må langt nedi krukka med tålmodighetskrem for å holde ut ventetida på neste sesong.
Kjente jeg nesten ble litt skuffet over nok en gang å havne i vakuumshelvetet siden Gabaldon ikke ble ferdig med serien i bok 8 "Written in my own hearts blood" heller, men etterlot enda flere løse tråder, som jeg må vente og vente på før jeg finner ut resten. Hyggelig at det blir mer å lese, men nå var jeg klar for en lykkelig slutt jeg. Pluss at denne gangen ble det litt mye rot med tidshoppingen, og som vanlig mange sider jeg rett og slett hoppet over. For mye snakk om John Grey og hans historikk, og om andre folk jeg hadde langt mindre interesse av å lese om.
Etter å ha gjort unna Outlander-kjøret har jeg nå gått over til Lloyd Alexander sitt verk "The Chronicles of Prydain". Dette er en klassiker innenfor fantasy for barn-genren, og kom ut første gang i 1964. Første bok av fem var egentlig ganske kjedelig. Det kan naturligvis skyldes at jeg er helt feil publikum for bøkene, de er nok mer ment for barn i 8 - 12 års alder, og de vil angivelig ha adskillig mer glede av bøkene også. Historien er simpel, i ordets beste mening - rett fram, lite komplisert og med veldig utpregede karakterer. For meg ble det for enkelt, og rett og slett for stusslig.
Hittil har jeg også lest både bok to og er halvveis i bok tre, og det tar seg marginalt opp - men jeg kan fremddeles ikke si at det er hverken fengende eller karakterer jeg liker spesielt godt. Tvert i mot er det en del av dem som bare irriterer meg, og det er ikke bra i en god bokserie. Inntil videre tror jeg at jeg nøyer meg med 5/10 eller deromkring. Tiden får vise om dette blir bedre, men jeg tror dessverre ikke at jeg hverken vil anbefale denne til lesere over 13 år, og kommer ikke til å lese den opp igjen så mange ganger heller.
Ja - det var altså en liten recap av sommerens evnementer, bokmessig sett. Så får jeg ta meg i nakkeskinnet og komme innom og skrible litt oftere - det er da vel tross alt det bloggen er ment for.
Over og ut for nå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)