Min store, lille helt.

Ingen spurte om du ville ha sykdommen.
Ingen spurte oss heller.
Og om vi kunne, hadde vi gladelig båret den for deg.
Men du fikk den,
Den ble ditt kors å bære.
Det eneste vi kan er å hjelpe deg.

Små fingre, fulle av stikk.
En skulle tro du hadde puttet begge hendene i et vepsebol.
Men det har du ikke.
Hvert stikk er det mor og far som har gjort.
Det er stikk av kjærlighet.
Og hvert eneste stikk skjærer i hjertet.

Vi prøver å gjøre livet ditt så enkelt som mulig.
Så normalt som mulig.
Men enkelt blir det aldri.
Smerte og sorg lurer bak hver en sving.
Vi skjuler den bak smil og hverdag.
Men tårene følger oss bestandig.

Jeg skulle ønske søvnen bare var din egen.
En frihet, trygg og fredelig.
Men likevel må vi stikke dine små fingre.
Vi må presse i deg sukkertabletter
Eller lete oss fram i mørket
Etter din livsviktige medisin

Stol alltid på oss, du store lille helt
Vi passer på, vokter trofast ved din side
Du trenger ikke ta kampene alene
Vi er her.
Din livsglede gir oss nye krefter
Og ingen er så søt som du.

(Overstått 2 år med diabetes 1)