Plutselig tilbake

Høsten er her, og det er jammen jeg også. Har latt denne bloggen seile litt sin egen sjø - men nå får vi vel ta roret på skuta igjen, og se hva vi får til utover høsten.

Det borger seg til med mørkere kvelder, og det lover godt for lesing. Samt at ett av husets rom har blitt ledig og vil heretter fungere (forhåpentligvis) som lesekrok og avslappingsrom for den moderlige lesehest. Har allerede flyttet inn noen av mine fine bøker, og etter at jeg gjorde to store raid i sommer - det ene var å rydde i bokhyller og ta ut ting som kan omplasseres, og det andre var å gå bananas på bruktboka i Hamar som ble nedlagt i juni.

Sommeren har hovedsaklig bestått av jobb, og gitt lite tid til lesing - men med høst og mann og barn trygt tilbake i skole/barnehage - kan vi øyne noen ledige timer hist og her i bøkenes verden igjen. Har sågar endelig blitt ferdig med Outlander-serien, dvs så langt den har kommet hittil. Har jobbet meg gjennom den siden forsommeren en gang, ettersom jeg kjøpte bok nummer åtte - og dermed måtte lese meg opp igjen for å ikke miste tråden fullstendig. Dessuten var det ingen dum idè å komme på nett med Claire og Jamie igjen heller. Har i vinter kost meg med serien på Viaplay, og må langt nedi krukka med tålmodighetskrem for å holde ut ventetida på neste sesong.

Kjente jeg nesten ble litt skuffet over nok en gang å havne i vakuumshelvetet siden Gabaldon ikke ble ferdig med serien i bok 8 "Written in my own hearts blood" heller, men etterlot enda flere løse tråder, som jeg må vente og vente på før jeg finner ut resten. Hyggelig at det blir mer å lese, men nå var jeg klar for en lykkelig slutt jeg. Pluss at denne gangen ble det litt mye rot med tidshoppingen, og som vanlig mange sider jeg rett og slett hoppet over. For mye snakk om John Grey og hans historikk, og om andre folk jeg hadde langt mindre interesse av å lese om.

Etter å ha gjort unna Outlander-kjøret har jeg nå gått over til Lloyd Alexander sitt verk "The Chronicles of Prydain". Dette er en klassiker innenfor fantasy for barn-genren, og kom ut første gang i 1964. Første bok av fem var egentlig ganske kjedelig. Det kan naturligvis skyldes at jeg er helt feil publikum for bøkene, de er nok mer ment for barn i 8 - 12 års alder, og de vil angivelig ha adskillig mer glede av bøkene også. Historien er simpel, i ordets beste mening - rett fram, lite komplisert og med veldig utpregede karakterer. For meg ble det for enkelt, og rett og slett for stusslig.

Hittil har jeg også lest både bok to og er halvveis i bok tre, og det tar seg marginalt opp - men jeg kan fremddeles ikke si at det er hverken fengende eller karakterer jeg liker spesielt godt. Tvert i mot er det en del av dem som bare irriterer meg, og det er ikke bra i en god bokserie. Inntil videre tror jeg at jeg nøyer meg med 5/10 eller deromkring. Tiden får vise om dette blir bedre, men jeg tror dessverre ikke at jeg hverken vil anbefale denne til lesere over 13 år, og kommer ikke til å lese den opp igjen så mange ganger heller.

Ja - det var altså en liten recap av sommerens evnementer, bokmessig sett. Så får jeg ta meg i nakkeskinnet og komme innom og skrible litt oftere - det er da vel tross alt det bloggen er ment for.

Over og ut for nå.