Nytt år og nye muligheter.

Vi har smått om senn krabbet oss inn i det nye året. 2024 er det nå. 2023 er lagt bak oss, og skal nå plukkes og fileteres som en middels vare fra fiskedisken. Noe skal legges i finskåla, som vi virkelig skal glede oss over. Noe skal slenges i bosset, som vi velger å glemme så godt det lar seg gjøre. Og en hel del skal vi bare konstatere at japp, slik var det - det var brukendes og greit. Kanskje ingen såkalt höjdare - men så lenge det ikke gikk over i komplett fiasko heller, skal man vel være fornøyd. 

Det kan være greit å ta et lite overblikk over noen av fjorårets bra saker. Hva er jeg fornøyd med, liksom? Tjaa. Jeg kjenner at det å ha fullført utdanningen som tannhelsesekretær, med rent bord karaktermessig (6'ere all over) gjorde meg både stolt og glad. Å dermed ha håvet inn autorisasjon som helsepersonell, og fagutdannet tannhelsesekretær er nå noe konkret og håndfast jeg har med meg i sekken min, som jeg har jobbet godt for og dermed oppnådd. Samtidig har jeg hatt en fin praksisperiode, og jobb som tilkallingsvikar ved Odontia Doktorgården i Brumunddal. Blitt tatt godt i mot, og godt vare på - og fått inn litt mer erfaring. Det kommer godt med når jeg neste uke skal starte i ny jobb ved Brumunddal tannklinikk. Så der har vi en ting til jeg er fornøyd med fra i fjor. Ha søkt på jobb, vært på intervju - fått tilbud om samme jobb og takket ja. Blir veldig spennende. Satser på at jeg klarer dette både helsemessig og ellers da. 

I fjor var også året da Bokdragen Liber Draconis gikk fra å være en ide og en tanke, til å komme på en flott fane under Hamar Middelalderfestival - til å bli varemerkebeskyttet. Sendte søknad, betalte grove cash - og tilbrakte et par måneders ventetid. Og endelig fikk jeg beskjed om at varemerket nå var mitt. Så nå blir det å finne ut hva og hvordan jeg skal bruke merket mitt framover. Bokanmeldelser ja, såklart. Men for hvem - bortsett fra Hamar Bibliotek da. Til Elisabeth skriver jeg da selvfølgelig anmeldelser anyways. Lage en egen side kanskje? Lage en videogreie kanskje? Bokblogg med video? Tja, hvem vet. Dette blir gøy å pusle med. 

Fantasygruppa på facebook feiret ti år like før 2023 bikket over til nytt år. Tenk at Kristin og jeg har drevet gruppa i ti år allerede, synes slettes ikke det er spesielt lenge siden vi entes om at det var få steder på nett vi kunne sludre om sånne bøker VI likte. Boom, ti år og mange gode lesevenner senere er vi jaggu her. Gleder meg fortsatt til å drive gruppa, og å dra rundt og hilse på folk. I litt samme ånd møtte jeg både Siri Pettersen, Helge L Phoenix og mange andre bokvenner på slippfesten for Sølvstrupen i høst. Det var en fin dag. 

Ett annet av fjorårets absolutte høydepunkt var å treffe Karen igjen, på ferieturen min til Manchester. Å være sammen med Karen, og sukkertoppvoffen Kevin en snau uke var helt herlig. Skravling, latter, god mat, turer rundt omkring - York var fantastisk, og Stamford Bro nydelig. Filledua som slapp en skikkelig ekkel fuglebæsj i hodet mitt syntes sikkert den hadde en drittfin dag, uten at jeg helt klarer å være enig med den. Selve turen kunne ha startet med mindre spenning, jeg trodde helt sikkert jeg skulle få angst, paranoia og hjerteinfarkt av at det som skulle være en grei og kvikk togtur - og deretter en bedagelig spasertur til gate'n på Gardermoen, i stedet ble en saaaaaaakte tur, pga høy sommervarme. Da gikk nemlig toget fra Hamar til Eidsvoll med 40 kilometer i timen, pga fare for solslyng på skinnene og gnist- og brannfare i tørre grøfter. Den timen jeg trodde jeg hadde til gode ble effektivt spist opp der ja. Så det ble angst og en helvetes stressende løpetur, innsjekk, sikkerhetskontroll og panisk jogging - før jeg oppdaget at flyet også var forsinket. Da kunne jeg puste igjen. Sikker på at pulsen nesten aldri har vært på de nivåene der verken før eller siden. Men selve ferien var altså aldeles topp (med unntak av fuglebæsjen og de avsindig varme nettene. PJUUUUH *svett svett svett)

Jeg fant, for en gangs skyld, en podcast som jeg elsker å lytte til. Den kalles Henrettelsespodden, og består av to karfolk; Torgrim Sørnes og Kyrre Holm Johannessen. Førstnevnte har skrevet en masse interessante bøker om henrettelser i Norge fra 16hundretallet og inn til 18hundretallet. Og i podcasten forteller han og makkeren da altså om disse. Naturligvis er det ikke bare hvem som ble henrettet, hvordan og hvorfor - men også omstendighetene rundt, hvem som var deres ofre, hvor de bodde, hva slags samfunn de levde i og hvordan dette samfunnet ble styrt. Det er et ganske interessant og multi-fasettert bilde som skildres, og som gir både fascinasjon og innsikt i vår egen historie. Perfekt å lytte til mens jeg sitter og pusler med bl.a julekuler. Har fått laget en del av dem i 2023 også, og fornøyd med det. Tror ikke jeg kommer til å selge dem på noe slags messe eller lignende. Kjenner at jeg egentlig ikke er interessert i å bytte de små fine kunstverkene for noe så trivielt som penger. Dette kan bli fine gaver, eller noe å ta vare på for fremtiden. Et minne fra da jeg hadde ork, fingerferdighet og kreativitet nok til å drive med slikt. Og det er mer verdt enn bare valuta, synes jeg. 

Og så er det deilig å ha lagt all aktiv kreftbehandling bak meg. Jeg er erklært kreftfri, det er helt magisk deilig å kunne si det. Veneport er operert ut, jeg skal ikke inn til noe intravenøs behandling på det jeg vet (har ikke lyst på mer i framtida heller, hører dere?!), selv om jeg må avfinne meg med å gnafle tabletter i noen år framover, og ha årlig undersøkelse. Det skal jeg klare. Dritlei disse hetetoktene, men noe skal en vel ha å klage over. 

SÅ. Da har vi gått i gjennom litt av fjoråret. Da er det vel å se framover. Gleder meg vilt til å komme gjennom januar. Jeg er rett og slett ikke skapt til å nyte vinterdager. Særlig ikke når temperaturene ligger og lurker helt nederst på gradstokken, og nekter å sige over -20 gjennom en hel dag. Altså -27,6 og slikt?? Det er ikke nødvendig! Nei nei og atter nei. Det holder med en sånn ti -tolv blå, og litt passelig med snø, Det trenger IKKE snø ned, så jeg må måke og måke og måke og måke - og det trenger absolutt ikke være hersens kaldt så jeg omtrent trenger lykkepiller av å se enten værmelding eller temperaturmåler. Mørkt er det ute og. Nei takk. Komme seg motvillig gjennom til 23 januar (det bare passer sånn, tenk) og SÅ kan det på magisk vis bare bli en lys- og temperatur kind of BOOM som ikke ligner grisen, og livet brått bedres radikalt. Ja takk. lever i det fånyttige håpet der hvert år. Det og at jeg skal klare å sige litt nedover i vekt. De lykkes omtrent med samme ratio, de to greiene som jeg alltid går og funderer over. 

Nå nærmer klokka seg kvart på sju om kvelden. Jeg skal stenge av skribleriene for i dag, og så skal vi se hva jeg ellers finner på. I morgen kommer mandagen ubønnhørlig, det er fortsatt spådd grisekaldt (brr brr brrr!) så fyring skal i alle fall bli. Og en tekopp eller to. 

Snikkes.