I dag er det søndag 15. oktober. Det er siste dag i høstferien for dette året. Strengt tatt var vel egentlig det på fredag, nå er det jo gått over til å være "vanlig helg" igjen - men man kan da alltids falle for fristelsen og kalle det høstferie en stakket stund til.
For en gangs skyld har jeg ikke tilbrakt hele ferien i sofaens lune rike, neida - jeg har vært ute på tur, faktisk til storbyen! Oh yeah, på torsdag var jeg på slippfest for "Sølvstrupen" på Gyldendalshuset i Oslo. Og med Sølvstrupen mener jeg ikke at Sissel Kyrkjebø eller andre sangere med tilbøyelighet til høye toner ble sluppet løs, neida. Den andre boka til Siri Pettersen i serien Vardari, som startet med første bok "Jernulven". Siri er jo en formidabel kraft innenfor fantasymiljøet, og det skulle jo komme masse stilige folk dit, inkludert folk fra fantasygruppa. Så da måtte jo jeg slenge meg med og. Hvilken perfekt anledning til å dra og hilse på folk, delta i fantasy- og bokmiljøet, ete kake og tja, komme seg ut litt. Så da ble det togtur til Oslo (og hjem igjen da, naturligvis). Det vil si - togturen varte jo kun fra og til Gardermoen, utover det var det el busso som måtte til pers. Man kunne jo kjørt selv, men jeg har fortsatt ikke nevneverdig lyst til å kjøre til Oslo, så da var det buss for tog. Med dugelig lesestoff (Kindle) så gikk det helt fint altså.
På nevnte Kindle holder jeg på å lese historisk fiksjon, as usual. Det er vel enten det eller fantasy det går i hos meg, og en og annen biografi innimellom. Denne gangen leser jeg om Catherine de Medici. Jeg er jo særs fascinert av tida rundt 1400 - 1700, og denne frua passer godt inn der. Her leser vi om hennes barndom, men mest om tida som dronning til Henri 2 av Frankrike, regent etter Francois' bortgang og persona con makta (man kan si det vel? I alle fall sa jeg det nå) under Charles sin regjeringstid. Her går det hardt for seg, hugenotter og katolikker er i sterk og hatefull opposisjon mot hverandre, og det er dødsfall og henrettelser så det holder. Pluss litt (hahaha, "litt" ....) intriger og innbyrdes oppgjør både innenfor og utenfor diverse slottsmurer. Medici-folket hadde jo ikke akkurat et optimalt rykte, skal vi enes om det, men - det var vel neppe enkelt å være dem heller. Det var antagelig ikke enkelt å være noen på den tida. Enten var du fattig, og visste knapt hvor maten skulle komme fra den dagen, den uka - og lenger fram var det ikke vits å tenke, eller så var man godt bemidlet - men utsatt for renkespill, ryggdolking og en troløshet som ikke lignet grisen. Eller kua, gampen, eller geita på låven. I alla fall.
Boka heter "The confessions of Catherine de Medici" og er skrevet av C.W Gortner. Dette er første gang jeg har lest noe av vedkommende, men blir antagelig ikke siste. Det er en godt skrevet bok, og jeg koser meg med å lese.
Boka jeg leste ut før den jeg driver med nå, var også klart innenfor historisk fiksjon. Denne gangen i litt nyere tid riktignok - selv om jeg egentlig ikke er så veldig begeistret for akkurat det. Her snakker vi nok midten av 1900-tallet, i Tokyo. Eller Edo, som de sier i boka. Boka om Midori No Me (Grønne øyne) handler om en geisha, og boka heter da altså - veldig passende - "The geisha with the green eyes" av India Millar.
Det er ikke akkurat luksuslivet disse geisha'ene har, dessverre. De holder til i det som kalles The hidden House, der alle jentene har en eller annen form for deformitet og lever et slaveliv som prostituerte. De får lov å se ut som geisha, og noen av kundene synes det er ok med kun underholdning, tedrikking og spill på samisen - mens de fleste kundene vil ha mer fysiske, og ofte hardhendte gleder. Det er helt logisk at gleden er stort sett ensidig. Den eneste veien ut, er å bli kjøpt ut av en ektemann som vil ha dama helt for seg selv - som elskerinne. Kone er ikke noe kult, for koner i Edo var omtrent som middels kveg, eller husslave uansett.
Midori som hun stort sett blir kalt (Grønn) er annerledes, siden hun har utenlandsk far. Altså er hun sær nok til at Tante, som er sjefen i huset, kan tjene gode penger på henne. Det er ikke noe rosenrød historie dette, det er voldtekt og tristesse - men heldigvis er ikke Midori noe føyelig lite siv. Hun klarer å beholde seg selv, finne noen få gleder - og etterhvert oppdager hun mer av sin egen historie, blir sterkere og finner en vei ut av helvetet. Boka er veldig godt skrevet, og man får stadig lyst til å lese neste og neste kapittel. Gleder meg allerede til å hanke inn flere (som jeg vet jeg kommer til å gjøre, det er bare et spørsmål om når ...) bøker i serien.
Ute bruser det i gyllent løv, jeg har vært og rafset litt i plantekassene i hagen. De skal fylles med litt mer jord, og så - når kuldegradene begynner å kravle litt tettere innpå, skal det settes hvitløksfedd. Oktober er tiden for å plante sånt, og etterpå er det bare å krysse fingrene for at det spirer til våren, og at det blir rikelig med hvitløk neste sommer og høst. Mmmm - og hvitløk som er så godt! Har fire forskjellige sorter jeg skal prøve, alle kjøpt fra en lokal gård - så de er godt utprøvet i klimaet her.
I dag står pasta på middagsplanen, med kjøttdeig etter tacospising i går. Smart å få brukt opp rester, man er jo litt bevisst på både matpriser og ikke kaste mat - så her brukes restene så langt det går. Stort sett da. Alltids rom for forbedring, naturligvis - og det er bra.
Dessverre for ungene gikk høstferie mer over i hosteferie, størsten har tilbrakt så å si alle netter med å hoste og hoste og hoste og .. Ja, dere skjønner poenget her. Etter en litt kald og forblåsen Oslotur på torsdag, og dumme hetetokter på nettene så jeg ligger med armer og bein utafor dyna, så kjenner jeg at jeg også er litt sår i halsen, og tendenser til rennende nese. Grr. Ja ja, litt dugelig med C-vitamin, D-vitamin og solhattdråper - så satser vi på at svineriet blir av kortvarig art. Fingre krysset igjen.
Blå himmel, og deilig vind ute. Tror sannelig jeg skal luske ut en liten tur til jeg. Det er ikke så lenge før grisehøsten ramler inn, og da vil jeg savne det som vi har nå. Toodles. Kos deg med en bok, og gjerne noe godt å drikke også. P.S - Ingefær-te med litt sitron, det er glimrende nå om dagen. Naaam.
Her er noen bilder fra en liten høsttur i skogen, i slutten av september.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Talk to me.