Tudor-tiden var ikke bare morsom, gitt.

Tittel: The  king's curse
Forfatter: Philippa Gregory
Serie: The Cousin's War - # 5. 
Hovedkarakterer: Margaret Pole, Henry VIII, Catalina / Katherine av Aragorn.

Boka fortelles fra synspunktet til Margaret Pole. Hun er jo datter av Isabel Warwick (kongemakeren vettu) og hertug George (broren til kong Edward 4 og Richard 3). Henry 7, kjip som han var - og ikke minst paranoid og vettskremt - sendte lillebroren til Margaret i Tower. Og ikke bare en liten stund heller, neida han satt vel der i 13 lange og stusslige år, om jeg ikke husker feil. Og slapp han ut etterpå? Jada - den lille gåturen i regnet før hodet hans ble kakket av på Tower Hill. Dagen etter at han fæle, muligens lillebroren til Elizabeth av York, kanhende prins Richard led samme skjebne. Margaret skjønner utmerket godt at Plantagenet-navnet regnes som billett til skafottet. Heldigvis er hun trygt bortgiftet til hr  Pole, og er en flink og oppofrende hustru for ham.

Men Englands kongelinje er ei brusende og vill elv. Den gjør mange hissige kast, og snur ting på hodet i rasende fart. Arthur, Henry 7'des eldste sønn skal gifte seg med den spanske prinsesse Catalina. Engelskmennene synes det navnet blir rart, så hun får værsågod avfinne seg med å bli hetende Katherine. Et av hovedkriteriene for at Katherine i det hele tatt skulle komme til England var at det ikke var noen hindere til tronen, og ergo måtte de to stakkars guttene miste livet. Så kommer hun da, ung og fager. Og blir forelsket i Arthur. Naturligvis, snill og god og prinselig emne som han er. Han har blitt drillet til å tenke på landets beste siden barndommen, og er klar. Lillebror Harry (Henry altså) - not so much. Han har mer fått lov å leve livet, han. Margaret har fått i ansvar å passe Arthur, prins av Wales. Og ergo blir hun kjent med, og sjarmert av, infantaen Katherine. Dessverre skjer det sørgeligste som kunne skje. Arthur slås ut av den beryktede svettesjuken. Den som angivelig kom til England med den sammenraskede hæren til Henry 7. Og han slås ikke bare ut, men han dør.

Et hardt slag for alle. Katherine mister sin unge mann, og må forberede seg på å enten bli sendt hjem som "brukt vare" eller bli giftet bort til noen andre. Margaret mister både snille Arthur, og dessuten er dronning Elizabeth død (i barselseng) også. Katherine lover Arthur på dødsleiet å ta ansvar for England, og gifte seg med broren - Henry. Hun er klar over hvor bortskjemt han er - men det skal gå bra. Problemet er bare den gjenværende kong Henry 7, og det pokkers gamle skinnet av en mor han har.

Da mannen til Margaret også dør (stakkar, hun mister så og si alle rundt seg), blir livet enda verre. Nå har hun nesten ikke penger heller. Henry og det rakkerns kjerringskinnet suger penger ut av alt og alle, for å knuge seg på tronen så langt det går. Margaret må sende vekk eldstesønnene sine. Hun må si opp tjenestefolk. Hun må jobbe selv. Hun må selge den fine krigshesten til ektemannen. Og be pokkers Røde Hurpe om penger. Det kan hun få. HVIS hun sier at Arthur og Katherine faktisk danset ekteskapsvalsen i senga.

Margaret er trofast og lojal mot Katherine, og sier at det tror hun ikke. Om de ikke har gjort det nemlig, KAN Katherine og Henry inngå ekteskap. Gamlehurpa påstår at de HAR hatt seg, for det må de ha hatt. Og dessuten påstår hun at Katherine holder på å forføre gamlekongen og, og er generelt sur (som vanlig). Så hvis Margaret er på gamlemors side, kan hun få komme til hoffet. Men hvis ikke kan hun jaggu leve i fattigdom. Koselig som alltid. Ergo ender det med at stakkars Margaret må reise fra hjemmet sitt. Sin nest yngste sønn må hun plassere i kloster, og hun selv med datter og minstegutt må i et annet kloster. Der lever hun i mild elendighet i fire kjipe år. Og når de fire kjipe årene er gått, skjer det beste på lenge for England. Henry 7 kubber. Endelig, tenker alle sammen. Og da er det sannelig ikke lenge før gamlekjerringa tar sitt siste åndedrag heller.

Lille Henry blir kong Henry 8, Katherine blir dronning - og Margaret ønskes endelig velkommen tilbake til hoffet. England blomstrer opp igjen, York-sjarmen sitter løst hos Henry og Katherine gjør en fin dronningfigur. Det våres for folk og land, de som sleit under tyranniet kan endelig puste igjen - og alt synes bedre enn på lenge. Men det lurer svineri under overflaten. Selv om Henry har sin mors og bestefars sjarme, har han også den hersens Tudor-angsten å bale med. Og den kommer til syne når Katherine mister barnet sitt, og Henry viser  seg å stole blindt på legestanden. Dette kan gi problemer framover. 

                                                                    - - - -